I sommer ble jeg kjent med denne vakre blomsten. Den kalles issoleie eller isranunkel. Jeg møtte den på 1300-1500 m.o.h. i Skarveheimen i juli. Blomsten er skjør og veltilpasset. Grunnet vær og vind har issoleien noen korte uker å blomstre på om sommeren. Derfor bruker den flere år på å bygge opp planten, før den slår til med blomstring. Det fascinerer meg. Den bruker tid. Ingen quick-fix, men tålmodig målrettethet.
Mot slutten av blomstringen, blir issoleien lilla.
For en liten tøffing ,og fin er den jo også ,Marit.
SvarSlett