den som venter..

... kan glede seg til å blomstre!

mens jeg venter..

Advent er ventetid. Jeg har ventet på å få studiefri. Jeg venter på å feire jul. Jeg venter på et nytt år som jeg har store forventninger til. Jeg gleder meg til våren. Men jeg vet at det må til en vinter før det kan bli vår. Så, mens jeg venter..

.. tenner jeg lys med lilla farge. Lilla er en ventefarge, så jeg har pyntet med lilla selv om det ikke er den fargen jeg synes kler hjemmet mitt best. Jeg hadde gul duk med hvite prikker på kjøkkenbordet i ren trass fram til 2.søndag i advent. Synes den duken var fin jeg, også i desember. Men så forsto jeg at jeg skulle lære noe om å vente. Lillafargen minner meg på det.

Amaryllis

... vanner og steller jeg en venteblomst. Jeg vet den blir riktig så vakker bare jeg er tålmodig og gir den tid.

God ventetid og førjulstid!

steller livet pent med deg?

Livet kan veksle. Gode dager, mindre gode dager. Dager fylt med hvile, andre dager fylt av stress. Det kjennes ikke alltid ut som om livet steller pent med meg. Det er utfordringer, det er nedturer og heldigvis oppturer. Det er da det er så godt å få være en plante i Guds hage. Gartneren min steller veldig pent med meg, alltid. Han gjør en mørk og regntung dag til en stille og lun oase. Han gjør utfordringer om til ting jeg kan se tilbake på med glede. Innimellom er det tid for beskjæring. Det gjør vondt å forstå at ting en har hatt med seg lenge har fått prege en negativt. Men Gud viser meg ikke disse tingene for å trykke meg ned. Nei, Han løfter meg varsomt opp på fanget. Lar meg gråte om jeg trenger det. Og så viser Han meg veien videre, gir meg drømmer og håp for framtiden. Etter beskjæring trenger man hvile. Tid til å bare ta i mot godhet og nye krefter. Gartneren min gir meg alt jeg trenger, jeg kan stole på han. Jeg er glad for å få blomstre i hans hage.

"De er en plante i min hage,
et verk jeg har gjort til min ære."
Jesaja 60,21

change of season

Søndag. Komme seg ut av huset mens klokkene klinger og frokosten pakket klar til trikketuren. Ta den etterhvert vante ruten til mitt andre hjem og kjære menighet. Finne seg en plass som man har en tendens til å sitte ofte på. Falle til ro,  i sinn og i tanke. Kjenne at kjærligheten til folka som er menigheten bare vokser. Se generasjonene sitte sammen, og glede seg til høstens eldrefest. Etter å ha fått mat til hjertet rusler jeg videre. Spaserer gatelangs i regnet. Vindusshopping. Stopper opp ved et vindu. Skriver ned noen ord fra en plakat:

" warm colours... poetic notes.. silent moments.. soft light... change of season.."

Deilig høst tenker jeg. Så går jeg videre til blomstertorvet. Finner noen skatter som kan lyse opp i høstmørket. Bruker god tid fordi jeg har den. Trikker fornøyd hjem. På vei hjem vandrer jeg gjennom den store hagen som jeg er så glad i. Der var urtehagen i fokus og jeg fikk meg en deilig kopp te.

 på vandring i hagen med høstblomster fra blomstertorvet i byen. Bare en snartur innom på vei hjem.

syrinhortensia - en ny favoritt i hagen

 

Jeg fikk betrakte fem vakre sommerfugler i dette blomstrende treet, mens jeg drakk min eplemyntete kjøpt på en stand i anledning urtehagens dag.

" change of season or season of change? I simply welcome it. "

ps: alle bilder er tatt med mobiltlf..

et fjelleventyr

 I sommer ble jeg kjent med denne vakre blomsten. Den kalles issoleie eller isranunkel. Jeg møtte den på 1300-1500 m.o.h. i Skarveheimen i juli. Blomsten er skjør og veltilpasset. Grunnet vær og vind har issoleien noen korte uker å blomstre på om sommeren. Derfor bruker den flere år på å bygge opp planten, før den slår til med blomstring. Det fascinerer meg. Den bruker tid. Ingen quick-fix, men tålmodig målrettethet.

Mot slutten av blomstringen, blir issoleien lilla.

rosefamilien

Jeg fikk lyst til å fortelle litt mer om rosen jeg viste dere i går. For rosen er ikke en snittrose som er frittstående. Den yndige frøkenen jeg viste dere igår kommer fra en roseplante, en familie. Denne flotte potterosen av en familie har prydet kjøkkenvinduet mitt siden 13.mai. (gave fra en beslektet sjel.) Det er mulig den får godt stell. Men den er jammen meg livskraftig i seg selv også.

Roseblomstene er sart rosa når den åpner seg. Bladene er skjøre og krøller seg litt med tida. Gradvis blir blomsten lys grønn. Og den kan stå slik i uker. Den er vakker i alle sine faser!

Familiehygge i ettermiddagssol

en rosedag

Jeg kom inn i kjøkkenet mitt i dag og kjente roseduft. En yndig sart rosa rose hadde stått opp noen timer før meg. Et vakkert syn som gledet seg over solskinnsdagen.

Denne rosa vil ikke gi seg! Enda en knopp er på vei.

En rosedag. Èn rose har vist livskraft igjen. En annen har takket av. Klatrerosen fra i fjor fikk en sjanse, men det ble ingen blomstring i år. Da er det tid for at andre får dens plass.

Noe starter, noe avsluttes. En avslutning gir rom for en ny begynnelse, rom for at noe annet vokser fram. Gi slipp på det gamle og ønske noe nytt velkommen.


Kom vakre blomstringstid!

å bli kjent

Det kan ta tid å bli kjent med en annen. (Det tar tid å bli godt kjent med seg selv også,  men det er en annen historie.) Noen ganger stemmer førsteinntrykket skremmende godt. Andre ganger blir man positivt overrasket jo mer man blir kjent. For å bli virkelig godt kjent, må man bruke tid sammen.

I dag har jeg brukt tid med margerittene mine. Det er første året de pryder balkongkassene. Nå ser det ut til at de har slått seg godt til ro(t). De har blitt balkongvarme. De skyter nye skudd, og tar mer plass. Noen blomster har visnet. Jeg har ikke visst helt hvordan de avblomstrete knoppene ser ut. For jeg synes ikke det har vært så lett å se forskjell på en knopp som er på vei ut til blomstring og knoppen som lukker seg igjen mett av dage. Men i dag så jeg det. Så etter nærmere bekjentskap kunne jeg gå så nær at jeg kunne beskjære planten. Kutte av det som ikke bærer frukt lengre. Kanskje er det sånn i relasjon med mennesker også? Når vi kommer nærme nok kan vi, om relasjonen er trygg nok, påpeke ting i livene til hverandre som ser ut til å være ufruktbare.

Jeg kjenner èn som jeg er 100% trygg på. Han som har skapt meg, Han kjenner meg fullt ut. Og Han tør jeg la komme helt nær. Og trinn for trinn hjelper Han meg med å få ufruktbare og nedbrytende ting ut av livet mitt. Det er helt trygt. Fordi Han kjenner meg og bruker kjærlige hender i beskjæringen. Skaperen vet at en som har blitt såret trenger å bli berørt varsomt.

Det starter med å invitere Han inn.

Og du, noen beskylder meg for å ha grønne fingre. Jeg tror det handler om å ha interesse for planten, og bruke tid nok til forstå hvordan planten skal håndteres. Skaperen, Han har grønne fingre Han!

"De er en plante i min hage,
et verk jeg har gjort til min ære." Jes.60,21b

sommer`n er her!

Det jeg hadde gledet meg mest til med ferie var å innta balkongen. Se noe annet enn en skitten og stuslig vinterlig balkong. Og se her! her blomstrer favoritt-pelargoniaen(den ferskenrosa) og margaritter. Fineste balkongen i gata, spør du meg!!

Og er ikke denne sarte blomsten fin? "bleeding heart" heter den, eller "løytnants hjerte" på norsk, mulig mange løytnants hjerter har blødd for unge piker..;)  Uansett, mest kjent i den rosa fargen tror jeg. Den liker seg best i skyggen, men denne skjønnheten må ikke oversees!

Frisk lilla campanula.

strålende soler..

gir fint selskap for pelargoniaen i år.

hør: summer holiday - ..doing things they always wanted to.. fun and laughter.. seeing dreams come true..

ferie gir rom til å tenke, hvile, lande.. kjenne at man er sliten, og gjøre noe med det. gjøre det en har lengtet etter i alt stress og all travelhet. gi rom for drømmene, og ta noen steg på veien mot å se at drømmer blir liv.

hagen min

Hagen min..
.. er et sted hvor jeg samler krefter
.. gir meg glede
.. lærer meg om livet
.. åpenbarer hemmeligheter fra Skaperen selv
.. et sted hvor det drømmes STORT

Hagen min er mer enn en hage. Den er full av skjønnhet og visdom, og fra den renner en forfriskende legende elv. Jeg deler den gjerne med flere. Så, vær velkommen til å lese, se og lytte. Vær min gjest!

hør : like a garden

velkommen

velkommen til min blogg! ble noe tull med den gamle bloggen, så da begynner jeg på nytt.