noen blomstringsøyeblikk..

.. fra balkonghagen:

                                                              Perlemorblomst var først ute

                                            Så sprang krokusen ut.
       

 Hakk i hel fulgte påskeliljene, mens de sang om påskemorgen som slukker sorgen.

 En spire av noe nytt dukket opp. Gartneren drømmer om hva slags lite tre dette kan bli. Fuglene mistenkes for å ha sådd her. De har hvertfall gjødslet. Så får jeg bare vanne og vente på hva som åpenbarer seg.

Denne ventes i vakker blomst om en uke eller så. "Bridal crowns" heter den så fint. Mer er ventet i hagen her :) Erteplanter ble sådd i går. Vil man høste, må man så. Urtehagen overlever fra i fjor. Sterk og fin plante den der sar-urten. Mange søte små spirer pryder nå vinduskarmene. De er tatt inn i varmen, så ikke kråka tar dem.

Blomstringsøyeblikk

Ta vare på

blomstringsøyeblikkene

i livet

lev dem

gi deg uforbeholdent hen til dem

la dem skylle over deg

gjem dem så varsomt

i hjertet ditt

for

livet

er ikke bare

blomstringsøyeblikk

det er

frøtid

og grotid

i en mørk jord

det er

en sammenfoldet plante

som langsomt strever med

å reise seg mot lyset

mot møtet mellom

det fullkomne Gudsverket og

solen

så våg

å åpne deg opp

ikke lev dine dager

som en uforløst knopp

men se

og opplev

og ta vare på

blomstringsøyeblikkene

i livet.

Tove Houck

vårvær

Det har snødd og blåst i dag. Nesten hele dagen. Det er stor kontrast til de solfylte dagene hvor man kunne lette på tilkneppede vinterklær og la solstrålene varme en vinterfrossen kropp. Vi fikk en smak av hva som kommer. En smak av sommeren som ikke er langt unna. Blir det mer vinter nå da, hører jeg noen sukke. Jeg kaller det friskt vårvær jeg, og smiler når jeg ser det lette fine dekke av snø. Våren er kjempende, den kjemper seg fra vinter til sommer. Var kampene slutt, ville det alt vært sommer. Vær tålmodig dere som venter på sommer. Den kommer, bare vent. Kanskje er det noen knopper som ikke er helt klar for å springe ut i livet. Kanskje de trenger mer tid? Kanskje trenger de noen dager og uker til i et lunt trygt stille dekke av snø. Før de samler nok mot og krefter til å bryte ut av knoppen og ut i vakker blomst. Bare vent, så skal du få se. Våren er vakker, synes jeg.



Illustrasjon: "Marsmorgen" av Nikolai Astrup. Mer om bildet her.

det spirer!

frydefull beundring

Spirer får meg til å juble og fryde meg, synet vekker spontane gledesrop. Jeg vet neimen meg ikke om det finnes noe vakrere. Et nytt liv som kommer opp av mørk jord. Så skjørt, lite, stort og kraftfullt på en gang. Noe nytt lite som har potensiale til å bli noe stort. Med sånne spirer i hus, kan jeg stå i flere minutter og bare beundre dem. Smiler, vanner, følger litt ekstra godt med. De trenger det sånne små spirer, de trenger kjærlighet og lys.

trygt plassert mellom to foreldre

St.Paulien blir til ved at to "foreldreblader" puttes ned i jorda. Et menneske blir til ved at to bittesmå celler smelter sammen. Så bittelite, med potensiale til å bli et vakkert menneske med tanker, følelser, personlighet, kropp og sjel. Er det ikke underfullt? Er det ikke vakkert? Skaperen gleder og fryder seg og hopper av glede. Han følger hele prosessen. Og gleder seg til å se den lille spiren i full blomst. Han vet hva spiren skal bli. Vakker, unik, dyrebar i Hans øyne.

vakker, blomstrende.. Det Skaperen ser hele tida.

Ps: bildene er fra fjorårets St.Paulie blomstring. Innlegget er inspirert av glade nyheter om små menneskespirer som jeg gleder meg til å bli kjent med! Og du, kanskje er du som meg langt unna å bære liv i magen. Men kanskje du skal stoppe opp å se hvilke spirer som er betrodd deg? Spirer du skal vanne i eget eller andres liv. Tenk hva slags vakre blomster som kan vokse fram rundt deg om du vanner spirene! 

himmelvenninne

Jeg feirer en kjær venninne i dag. Hun er i himmelen, vært der i snart to år. Ufattelig meningsløst og trist. Hun og mannen ble revet bort fra denne verden i et snøskred. De hadde så mange drømmer og planer. Realiseringen av dem tok en brå slutt. Uforståelig. Birgitte var det jeg vil kalle en hjertevenninne. En venninne som er nær hjertet på tross av avstand. En venninne som snakker samme språk, som det er godt å være sammen med lenge eller kort. Kontakten er der uansett. Sånn er det enda. Relasjonen fortsetter. Jeg kan ikke ringe, sende brev eller få besøk av henne lengre. Men hun kjennes nær i hjertet. Det er som om jeg kan høre stemmen og latteren, forestille meg hva hun ville sagt eller gjort. Og jeg kan se igjen trekk eller egenskaper i andre som gjør at venninnen min kjennes nær. Minnene blir klare og levende. Hun er ikke helt borte. Hun har satt spor i mitt liv og mange med meg. Disse sporene lever videre, og vil igjen sette spor i nye mennesker. Drømmene lever videre.

Gratulerer med dagen, Birgitte <3  22.februar vil alltid være din dag!

Dancing With The Angels

kirsebærdalen

Jeg har en venninne i himmelen. Hun har snart bursdag, så tenker litt ekstra på henne nå om dagen. Venninnen min var en herlig vårblomst, i bryllupet sitt leste hun diktet "Blomstringsøyeblikk" og pyntet med kirsebærblomster. Et av mine beste minner med henne var fra en busstur. Vi spiste kirsebær etter en lang fjelltur på et fjell jeg ikke husker hva heter "over there", i nærheten av Seattle. Uansett, vi koste oss, nøt øyeblikket. Lurer på om jeg skal spise kirsebær med den nydelige kirsebærpiken igjen. Vi skal hvertfall møtes, kanskje under duftende kirsebærtrær en vakker vårdag? Himmelen er et fint sted, kanskje en kirsebærdal. Der finnes ikke sorg, heller ikke gråt og smerte. Det vet jeg. Ja, jeg tror det så sikkert at jeg vet.

vårtegn

1. tidligere lyst
2. senere mørkt
3. fugler kvittrer
4. naboskjæra bygger på redet sitt
5. bar asfalt (noen steder hvertfall)
6. kaffepause i solveggen
7. vårblomster som tulipaner, gåsunger og kirsebærgrener i butikkene
8. sol som smelter snø og kulde

Våren er i anmarsj! det er snart mars;)

Løft blikket, se Han kommer..