det spirer!

frydefull beundring

Spirer får meg til å juble og fryde meg, synet vekker spontane gledesrop. Jeg vet neimen meg ikke om det finnes noe vakrere. Et nytt liv som kommer opp av mørk jord. Så skjørt, lite, stort og kraftfullt på en gang. Noe nytt lite som har potensiale til å bli noe stort. Med sånne spirer i hus, kan jeg stå i flere minutter og bare beundre dem. Smiler, vanner, følger litt ekstra godt med. De trenger det sånne små spirer, de trenger kjærlighet og lys.

trygt plassert mellom to foreldre

St.Paulien blir til ved at to "foreldreblader" puttes ned i jorda. Et menneske blir til ved at to bittesmå celler smelter sammen. Så bittelite, med potensiale til å bli et vakkert menneske med tanker, følelser, personlighet, kropp og sjel. Er det ikke underfullt? Er det ikke vakkert? Skaperen gleder og fryder seg og hopper av glede. Han følger hele prosessen. Og gleder seg til å se den lille spiren i full blomst. Han vet hva spiren skal bli. Vakker, unik, dyrebar i Hans øyne.

vakker, blomstrende.. Det Skaperen ser hele tida.

Ps: bildene er fra fjorårets St.Paulie blomstring. Innlegget er inspirert av glade nyheter om små menneskespirer som jeg gleder meg til å bli kjent med! Og du, kanskje er du som meg langt unna å bære liv i magen. Men kanskje du skal stoppe opp å se hvilke spirer som er betrodd deg? Spirer du skal vanne i eget eller andres liv. Tenk hva slags vakre blomster som kan vokse fram rundt deg om du vanner spirene!